– Før var jeg kontrollfrik, men nå er jeg mer avslappet. Da jeg for eksempel oppdaget at rå-filene til mitt siste og ganske omfattende fotoprosjekt hadde blitt slettet ved et uhell, tenkte jeg bare: «Ok. Sånn er omstendighetene, jeg kan ikke forandre det.» Å være kunstner er ikke viktig nok til at noe skal oppleves som fullstendig krise. Å være hjelpearbeider i Gaza, for eksempel, er viktig. Ting må settes i perspektiv.

Vi møter kunstneren mens hun jobber med å få på plass de siste brikkene til sommerens store utstilling. Like utenfor Gardermoen ligger studioet hennes der de siste prosjektene har blitt realisert. Et romslig lokale der hun også oppbevarer noen sentrale rekvisitter. Som en utstoppet hest – en representant for det seneste kapittelet i et mangefasettert kunstnerskap. Hesten kommer vi tilbake til.

Tandberg liker å være i bevegelse, både mentalt og fysisk. Dynamikken manifesterer seg også gjennom hennes mestring av ulike kunstneriske sjangre. Vi kunne snakket om hvordan hun opplever anerkjennelse og suksess på varierte arenaer, men dette er en dame som helst omtaler seg selv på den jordnære måten. Selv oppsummerer hun egen karriere slik:

– Jeg har lært meg å stole på prosessen.