Torstein Bae (f. 1979) er en av Norges mest markante sjakkprofiler, kjent både som internasjonal mester og som landets ubestridte sjakkstemme på NRK. Gjennom en årrekke har han formidlet spillets kompleksitet og dramatikk på en måte som har gjort sjakken tilgjengelig og underholdende for et bredt publikum, og hans innsikt har gitt ham Riksmålsforbundets TV-pris for fremragende formidling. Han har også bakgrunn som jurist og leder, med erfaring fra både næringsliv og humanitært arbeid. Vi vet at han brenner for spillets taktikk, strategiske dybde og rike kulturhistorie enten det gjelder verdensmesterskap eller lokale klubbkamper. Men hva med hans forhold til billedkunst? Hva har sjakk-kommentatoren og forfatteren av Den store sjakkboka på veggen hjemme? KUNST har spurt den prisvinnende formidleren om hans visuelle preferanser.
– Du er kjent for å forklare sjakk på en levende måte på TV, tenker du på det du formidler mer som en kunstform eller som sport?
– Jeg må nok svare sport. Kunsten i sjakk er dessverre litt på vikende front. Det er på samme måte med mye i vår verden: Konkurransen blir stadig mer dominerende.
– Hvilken utstilling og hvilket galleri/museum besøkte du sist?
– Mounira Al Solh på Serralves i Porto. Hennes barneklær med runde hull gjorde stort inntrykk på meg. Budskapet er mer tvetydig enn ved første øyekast: Kunstneren fikk som barn lov til å lage hull og sy sammen igjen, for å finne ro under lyden av bombardement.
– Hvis du kunne spille sjakk med en berømt kunstner, levende eller død, hvem ville du valgt?
– Marcel Duchamp var dyktig sjakkspiller, så det kunne blitt interessant parti og samtale.
– Hvis du skulle beskrive din egen spillestil med en kunstretning – ville det vært impresjonisme, ekspresjonisme, kubisme, performance eller noe helt annet?
– Jeg må si performance. Jeg har i Den store sjakkboka skrevet om hvordan et sjakkparti alltid er en forestilling. Det handler om kunsten i sjakk: at trekkene kan skape noe vakkert eller originalt, noe som driver sjakken videre.
– Hvilken nålevende kunstner ville du hyret for å lage en akt av deg?
– Det synes jeg er vanskelig å si, men en glimrende portrettfotograf som Morten Krogvold hadde vært morsomt.
– Sjakkverdenen har sine «genier» – ser du noen paralleller til kunstnergeniet og myten rundt det?
– Sjakken har en tradisjon for å hylle medfødte evner, i den grad at spillere har latt som om de aldri øver. Dette er latterlig og er heldigvis blitt mindre utbredt. Vi bør heller hylle at folk gir jernet for å nå toppen.
– Har du et favorittmaleri som du synes fanger noe av stemningen i et dramatisk sjakkparti?
– Jeg har to store foto av Dag Alveng på veggen hjemme. Det ene av disse, Inngangen til skogen, gjør at jeg tenker på starten av et parti. Sammen går spillerne inn i skogen og utforsker hver gang nye stier. Det er mystisk, spennende og vakkert.
– Hva slags kunst har du selv på veggen?
– Utover Alveng er det stort sett arvet kunst, blant annet Jakob Weidemann (fra Steinkjer som min far) og Jan Baker. Jeg har også en flott original av min gode venn Flu Hartberg.
– Det har blitt høst og snart går vi mot jul, dette må da være høytid for sjakk! Har du noen anbefalinger til hvor spirende sjakkentusiaster kan hente inspirasjon?
– Her må jeg foreslå Den store sjakkboka som utkommer i oktober. Boka formidler 68 av sjakkens begreper gjennom å knytte sammen gode historier og eksempler. Det er blitt en veldig fin bok, designet av stjerneduoen Trine + Kim og med foto av Helge Brekke. Boka er også flott som gave.
