Kirsti Reinsborg Grov (f. 1967) fascineres av barnets møte med verden. Direktheten og lekenheten. Tilværelsen der dagliglivets objekter åpner nye universer å utforske.
Smykkekunstneren, som har en master fra Institutt for metall og smykkekunst i Oslo samt grunnskolelærerutdanning, undrer seg over hvordan voksne disiplineres bort fra sitt lekende utgangspunkt:
– Jeg motiveres av å finne objekter, motiver og tema som kan gi de voksne koblinger til barnet i seg. Jeg er opptatt av at mine smykker like gjerne skal nå menn som kvinner, alle aldre og verdenshjørner.
Hun åpner et univers som kan minne om et lekeland når verkene stilles ut. Fargerike kuler, kjeder som hektes sammen av plastdingser. Tiltalende former som minner om både kulerammen, mormors knappesamling og godtebutikkens rader av gul, rød og grønn sødme. Alt sånt som barnehånden spontant strekker seg etter og som får det til å rykke litt ekstra i den tyngre, veloppdragne voksne neven.
– Gjennom hele min karriere har hverdagsobjekter og leker vært et gjennomgående tema. Jeg lar meg inspirere av gjenstander som bare er der og fryder meg over muligheten til å løfte dem opp og ut gjennom smykkekunsten.
Når en studerer smykkene nærmere, er det et mer komplekst univers som tar form. Foruten gummistrikk benytter Reinsborg Grov materialer som gull, sølv og emalje – klassiske og kostbare smykkemetaller og teknikker som krever tålmodighet, kyndighet og erfaring. Det spontane og enkle møter dermed det møysommelige og komplekse. Kunstneren bekrefter at hun er opptatt av godt arbeid og motiveres av å avansere i håndverksfaget.
Avansert har også Molekylklynger på sett og vis gjort. Fra utgangspunktet som fargede perler har de utviklet seg til å bli mer sitt sanne jeg – atomene og strukturene vi alle egentlig er bygget opp av. Samtidig ligner molekylene i Reinsborg Grovs univers litt på en rangle, perlekjedet fra barnehagen eller planetene som dingler over barnevogna.
– Jeg er ikke spesielt opptatt av om et menneske er baby, barn, ungdom, voksen eller gammel når jeg kommuniserer. Jeg er opptatt av det universelle og synes det er fantastisk å jobbe i det lille formatet. Nettopp det at objektene kan bæres på kroppen, gir fantastiske muligheter for synlighet og kommunikasjon, sier smykkekunstneren.
