I rommet for grafikk og tegning viser Nasjonalmuseet frem til 7. juni en samling kopier – nærmere sagt gjengivelser av originalverk i både ulike teknikker og formater. Utstillingen rommer verk og arkivmateriale fra 1800-tallet, opphavsverkene til kopiene strekker seg fra denne samtiden og tilbake til antikken.

Hvilken verdi har kopien?

Utstillingstittelen inviterer oss til en interessant diskusjon og utforskning av hvilken verdi en kopi besitter. Hva forsvinner, hva legges til, og hva bevares i prosessen som gjør at vi anser et verk som en kopi – og ikke en original? Betegnelsen «kopi» benyttes ofte med et negativt fortegn, kjennetegnet av en mangel på nettopp originalitet. For det må vel være det ene, eller det andre. Eller?

Verdispørsmålet kan raskt oppfattes som en monolog fra museets side. Veggteksten innledes med en begrepsforklaring av betegnelsene «kopier» og «originaler», før det videre forkludres og oppsummeres: «Hver kopi er en original.» Man forstår forsøket i å understreke kopienes særegenheter, men begrepsbruken kan virke mer forvirrende enn forklarende.