Hva er egentlig et hjem? Er det et sted vi lever – eller et sted vi viser frem hvem vi er?

I Et dukkehjem, kuratert av gallerist Neshat Golparvar hos D142, blir dette spørsmålet konkretisert gjennom et konsept som er like enkelt som det er presist: En rekke kunstnere er invitert til å stille ut verk, med én regel – hvert verk må også eksistere i en identisk miniatyrversjon. Disse små kopiene er plassert i et spesialdesignet dukkehus, arkitekttegnet av Maisam Mahdi og bygget av Carsten Løddesøl.

Resultatet er en utstilling som beveger seg mellom skalaer, perspektiver og betydninger. I galleriet står verkene i full størrelse – keramiske figurer, tekstile former, glassobjekter og skulpturer – mens de samme arbeidene gjentas i det lille huset, som et parallelt univers. Miniatyrene er slående presise, og vitner om en imponerende teknisk og kunstnerisk innsats fra de medvirkende kunstnerne.

Men det er ikke bare en lek med format. Det er også en undersøkelse av hvordan vi forstår hjemmet.

Historisk sett var dukkehus langt fra barneleker. De oppsto i Europa på 1500- og 1600-tallet som kostbare objekter eid av aristokratiske kvinner – nøye organiserte miniatyrhjem som speilet idealer om orden, moral og sosial struktur. Senere ble de pedagogiske verktøy, der barn lærte hvordan et “riktig” hjem og et “riktig” liv skulle se ut.