Makt og avmakt, seksualitet og sinne. Få kunstnere har utforsket disse temaene med like stor intensitet som Paula Rego (1935–2022). Gjennom mer enn seks tiår skapte hun kunst som er både politisk og dypt personlig – full av eventyr, myter, humor og mørke. Nå kan publikum for første gang oppleve bredden i dette universet i Norden. På MUNCH i Oslo vises en omfattende utstilling med 137 verk av den portugisisk-britiske kunstneren, i dialog med tre arbeider av Edvard Munch og en voksskulptur av Ron Mueck.

Utstillingen gir et sjeldent innblikk i et kunstnerskap som stadig beveger seg mellom det intime og det politiske. Malerier, pasteller, grafikk, tekstilskulpturer og store figurative tablåer viser hvordan Rego gjennom hele karrieren vendte tilbake til spørsmål om makt, kjønn og menneskelig sårbarhet.

– Paula Rego var først og fremst en historieforteller, sier kurator for utstillingen Kari J. Brandtzæg ved MUNCH. – Bildene hennes er fulle av fortellinger, men de handler også om maktstrukturer og kvinneundertrykkelse. Hun våget å gi et visuelt språk til erfaringer som ofte forblir usagte.

Oppvekst under diktatur

Paula Rego ble født i Lisboa i 1935, få år etter at António de Oliveira Salazar innførte sitt autoritære og fascistiske regime. Diktaturet, kjent som Estado Novo (1932–1974), la sterke begrensninger på kvinners liv. Idealet var den lydige husmoren – moralsk, katolsk og underordnet mannen.

Selv vokste Rego opp i en familie som var kritisk til regimet. Faren var elektroingeniør og uttalt antifascist, og han oppmuntret datteren til å utvikle sitt talent for tegning. Som barn ble hun også sterkt påvirket av historiene hun hørte fra bestemoren og familiens hushjelp – portugisiske folkeeventyr fulle av magi, frykt og moralske tvetydigheter. Disse fortellingene skulle senere bli en viktig kilde til hennes kunst.