Nina Andrea Standerholens krukker i serien Det man kan se når man er nede på kne ser nesten ut som om de er hentet ut av landskapet snarere enn laget i et keramikkverksted. Overflatene minner om lav, mose, stein og jord. Standerholen studerer de mikroskopiske landskapene under føttene sine og arbeider blant annet med sand og rå malm fra vandringene. Krukkene blir materielle minner om steder hun kjenner.

Det er en fin inngang til den 47. Tendenser-utstillingen, Knadd. Formet. Brent., men også begynnelsen på en vandring som skal føre oss ganske langt bort fra den tradisjonelle forestillingen om keramikk. Ni samtidskunstnere fra Norge, Sverige og Danmark deltar, mens Erik Pløen er utstillingens historiske stemme. Gjennom rommene viser leiren seg å være langt fra et lydig materiale. Den presses, smeltes, stables, glaseres, kles på og drives mot sammenbrudd.

Hos svenske Anton Alvarez vokser leiren til enorme, menneskehøye søyler. De er laget på stedet ved hjelp av et spesialkonstruert mekanisk verktøy som presser leiren gjennom en dyse. Resultatet befinner seg et sted mellom arkitektur og skulptur. Sterke farger står i kontrast til den massive tyngden, mens hånd, maskin, tyngdekraft og leirens egenart samarbeider om formen.