Det er noe trolskt over skogholtet ved Randselva.

Midt mellom grantrærne reiser en seks meter høy, merkelig skapning seg. En skulptur. Den ligner et tre, men også en enorm sopp, et rotsystem eller kanskje et organ fra en livsform vi ennå ikke kjenner. Nederst brer et lyst nettverk seg utover som røtter eller mycel, mens den øvre delen folder seg ut i blanke, organiske former. På toppen vokser metalliske, fiolette utvekster frem som knopper, sporer eller tentakler.
Det er vakkert. Og akkurat passe urovekkende.

The Garden of Resuscitation er det 60. verket i skulpturparken på Kistefos og et av Marguerite Humeaus mest ambisiøse prosjekter til nå. Humeau (f. 1986 i Frankrike) bor og arbeider i London og ble i år nominert til den prestisjetunge Turner-prisen. Hun har tidligere stilt ut ved blant annet Tate Britain, New Museum i New York, Palais de Tokyo i Paris, ARKEN i Danmark og HAM Helsinki Art Museum.

Humeau arbeider gjerne i grenselandet mellom naturvitenskap, mytologi og undring. Hun tar utgangspunkt i faktiske fenomener og forskning, for så å spørre: Hva om? Hva om utdødde livsformer kunne vekkes til live? Hva om dyr sørger over sine døde? Hva om skogen ikke bare er en samling enkeltstående organismer, men kan forstås som én stor, levende og metaboliserende kropp?

På Kistefos har hun fått en skog å leke med.