Lengselen etter den andre
10. april – 30. mai
Galleri Nord-Norge
Ingeborg Annie Lindahl (f. 1981) er aktuell med separatutstilling i hjembyen Harstad. Frem til 30.05.26 står «Lengselen etter den andre» hos Galleri Nord-Norge. En poet og en lydkunstner bidrar til utstillingen der den hvite krittstreken beveger seg mot det blå.
Å si at utstillingen «står» er forresten alltid feil når det gjelder Lindahl. Kunstneren som er utdannet ved Kunstakademiene i Tromsø og Bergen, kan beskrives som en landskapstegner i bevegelse. Også kunstverkene endres, ikke minst i utstillingsrommet der publikums tilstedeværelse bidrar til å forme verkene.
Til kalk skal du bli
Hun er ikke så stor i fysisk fremtoning, kunstneren sjøl. Men når hun arbeider manifesterer det seg en pondus, vilje og et pågangsmot som gjør forsamlingen stille. Det begynte med skolekritt og utrangerte skoletavler, etter hvert ble lerretene større. Utstillingene har ofte dreid seg om stedsspesifikke, temporære krittegninger i stor skala og disse har funnet sted i ulike deler av Norden, Russland, Alaska, Indonesia og Kina.
Lindahl tegner landskapet der hun er, slik hun opplever det. Ofte med publikum til stede. Med kritt som gir en skjør og forgjengelig strek og samtidig er et materiale som forbinder mennesket til kretsløpet og kloden.
Folk er, i likhet med dinosaurer, måker, fisk og mus bygget opp av skjeletter bestående av kalk. Lenge etter at vi er glemt vil sporene av oss finnes i jordsmonnet, som marmor eller kritt. Det er dette kalkmaterialet som er kunstnerens verktøy.
Når Lindahl gjengir landskapet demonstrerer hun slående tegneferdigheter. Gulvet benyttes ofte som lerret, slik at publikums vandring gjennom utstillingen også levner fotavtrykk. Slik mennesker også setter avtrykk i den levende naturen.
Krittegninger er vanskelige å bevare og det forgjengelige er også et sentralt tema. Noen ganger visker Lindahl ut hele det ferdige verket foran publikum. Denne destruksjonen kan være ganske plagsom å bevitne etter først å ha sett den vevre kroppen arbeide knallhardt, opp og ned i gardintrappen, for å fylle det 30 meter lange og 4 meter høye lerretet med detaljerte fjellformasjoner. Tilbake ligger bare små hauger av porøst kalkstøv.
Menneskets fotspor i havet
I «Lengselen etter den andre» fortsetter bearbeidelsen av menneskets framferd på kloden, med en tydeligere blå palett. Hvilket reflekterer utsikten fra galleriet mot fjorden utenfor Harstad. Der holder Havforskingsinstituttet for tiden på med en kartlegging av den marine faunaen. Ser på hvilke arter som finnes, hvilke som er utrydningstruet eller allerede borte.
Et tydelig perspektiv er at artene er så nært beslektet, men likevel velger mennesket å dure hensynsløst fram. Ofte motivert av kjapp profitt. Fjordene i nord er heller ikke bare blå lenger, men ofte teppelagte av oppdrett. I kjølvannet legges arter døde i bunnslammet av driften.
Det ligger en dyp kjærlighet til naturmangfoldet i Lindahls verk, samtidig med en sorg over tingenes tilstand. Det blå i utstillingen forsterker fornemmelsen av melankoli, samtidig som samarbeidet med poet og forfatter Marte Huke (f. 1974) og lydkunstner Trond Lossius (f. 1966) bidrar til å forsterke den vitale og håpefulle dimensjonen. Nye fornemmelser oppstår når tegninger og skulpturer suppleres av ord og lydkulisser.
Lindahl har tidligere samarbeidet med begge i ulike prosjekter. Med Huke har hun reist rundt for Den Kulturelle Skolesekken og kulturskoleelever bidro under åpningen av denne utstillingen. Samarbeidet med Lossius har strukket seg over flere prosjekter der de har eksperimentert med hvordan Lindahls kalkmaling kan fremheves og mørklegges under vekslende lyssetting i farger.
Den historiske linjen
Galleri Nord-Norge rommer store lokaler og flere avdelinger. «Lengselen etter den andre» fyller disse med ulike temaer. For eksempel inviteres publikum inn i minner fra kunstnerens barndom og gleden ved å male bilder sammen med mormor. Hver generasjon representerer et blankt lerret og kanskje vil samtidens barn bli bedre enn sine foreldre til å sanse, lytte og lære.
Felles for Lindahls utstillinger er at det gjennom en tilsynelatende skjør strek tegnes klare linjer til kunsthistoriens landskapsmotiver, skolen og akademias potensiale for både utvikling og avvikling og biologiens nådeløse kretsløp.
I det forgjengelige landskapet lengter mennesket, risser sitt avtrykk og faller ned som støv. Eventuelt som kritt for neste generasjon.
