Vi møtes hjemme hos Marianne Heske omgitt av kunst fra et helt liv. Videomalerier av ras og fjell lener seg mot veggene, dukkehoder i ulike størrelser og materialer ligger samlet på bord og hyller, fotografier, bøker og gjenstander fra hele verden danner et tett, men åpent landskap. Det føles mindre som et hjem enn som et mentalt kart – et arkiv over erfaringer, idéer og undersøkelser som har strukket seg over seksti år.

– Vi mennesker har et enormt behov for å definere alt og andre hele tiden, sier Heske, før vi egentlig har kommet ordentlig i gang.

– Definere hverandre, sette grenser, plassere folk i bås til vi alle blir som roboter og mister oss selv. Min hovedinteresse er menneskesinnet – og frykten for å miste kontroll. Det er den frykten som låser oss fast. Kunsten handler om å erkjenne den friheten som egentlig er der. Så enkelt, men likevel så vanskelig er det.