Marisol regnes som en av de mest radikale og visjonære kunstnere i sin generasjon, men var nesten glemt og skrevet ut av kunsthistorien da hun døde i 2016. Derfor er det ingen liten begivenhet når Louisiana i Danmark nå viser den første omfattende presentasjon av henne i Europa.

«Marisols univers er på samme tid urovekkende og fargerikt, dystert og humoristisk», skriver museet i sin utstillingskatalog. Og verkene hennes er fulle av eksistensielle spørsmål og politiske budskap. Men hvem var hun, og hvor startet det?

Hun blir født María Sol Escobar i Paris i 1930, av foreldre fra Venezuela som lever en svært nomadisk tilværelse. Da Marisol er fem år, vender familien tilbake til hjemlandet og veksler mellom å bo i hovedstaden Caracas og USA.

I slutten av tenårene går hun på kunstskoler i Los Angeles. Hun studerer maleri i Paris et år, men synes miljøet på akademiet der er for konservativt. Så i 1950 drar hun til New York og fortsetter sine kunststudier der.
– Marisol utdanner seg først og fremt som maler. Hun lever et bohemliv i New York, og omgås kunstnere tilknyttet abstrakt ekspresjonisme, som Franz Kline, Willem de Kooning og Jackson Pollock. Men hun synes også at de tar seg selv så alvorlig, forteller Kirsten Degel, kurator for Marisol-utstillingen.

Eksperimenterer
KUNST har tatt turen til kunstmuseet i Humlebæk, nord for København, og får følge av Degel mellom de mer enn 100 verkene som fyller flere rom og etasjer.

På midten av 50-tallet skifter Marisols fokus fra maleri til skulptur. Inspirert av utstillinger hun har sett med precolumbiansk skulptur og amerikansk folkekunst, eksperimenterer hun med form og materialer, i tre, terrakotta og bronse.

I verket The Hungarians fra 1955 fremstiller hun en immigrant- eller flyktningfamilie på en trevogn med hjul. Skulpturen møter oss tidlig i utstillingen, og er et av de første eksemplene på hvordan Marisol bruker gjenstander hun finner på gaten.