Tekstil, vegg og rom.
Sommersolen flommer inn fra høythengende vinduer og lyser opp atelieret til Hanne Friis, kortere enn et steinkast fra Akerselva. Langs veggene henger skulpturer av tekstil; metervis av stoff foldet og formet med nål og tråd i intrikate mønstre. På et arbeidsbord i midten av rommet ligger åpne bøker og kataloger spredt utover.

– Jeg hadde en separatutstilling i Museum für Kunst und Gewerbe i Hamburg i fjor. De kjøpte inn to verk som nå tilhører museets permanente samling, i avdelingen for Jugend-kunst. Der er de i godt selskap med Frida Hansen (1855–1931), kjent for sine transparente vevarbeider. En gruppe tilknyttet museet besøkte meg her i sommer, omtrent 30 stykker, så jeg måtte ha frem noe for å vise litt av hva jeg har holdt på med.
Atelieret er en del av Frysja kunstnersenter, et kunstnerfellesskap med 53 andre profesjonelle kunstnere. Her er utstillingen Transparens i prosess. Fra større rom og prosjekter gir galleriformatet opphav til nye prosjekter gjennom sine egne estetiske «begrensninger».

– Det har vært travelt de siste årene med utstillingen i både KODE og Hamburg, da er det veldig fint å jobbe i litt mindre formater. Jeg synes det er spennende å jobbe med serier og objekter – å komponere en utstilling og sette ting opp mot hverandre. Materialet jeg jobber med, nylon organza, er det samme jeg jobbet med til Tårnsalen på KODE, men jeg har videreutviklet det. Der laget jeg en stedsspesifikk og fritthengende installasjon på 6 meter, nå arbeider jeg i mindre og mer håndterbare formater, de fleste montert på vegg.

Friis viser hvordan en av tekstilskulpturene monteres på et spesiallagd oppheng. Hun veier stoffet i hendene og lar det falle.

– Jeg liker godt det som henger på vegg, det understreker det kroppslige uttrykket, tyngdekraften. Det skulpturelle blir ofte mer fremtredende når et tekstilverk henger mot en vegg.