Brage Moreite Nørholm (f. 1989) er relativt ny i galleridelen av kunstverdenen, men blyanten og penselen har vært med ham hele livet. Den Oslo-baserte kunstneren studerte billedkunst ved NISS og Kunstakademiet i Bergen, men det var egne studiereiser over det europeiske kontinentet som ble den mest inspirerende og definerende skolen. Spor etter flamske mestere og klassiske oljemalingsteknikker kan tydes i Nørholms surrealistiske og ofte drømmeaktige portretter. De siste årene har han vist frem kunsten på Instagram, som har ført til samarbeid med kuratorer, gallerister og kunst- og mediesamarbeidspartnere i blant annet Kina og Spania. Gjennom Galleri Fineart i Oslo har flere av hans uttrykksfulle malerier det siste året funnet nye hjem hos samlere og kunstinteresserte.
– Hvordan var din vei inn i kunsten?
– Det har egentlig vært en naturlig vei hele livet. Jeg vokste opp med mye kreativitet rundt meg, og er så heldig at jeg kommer fra et kreativt og støttende hjem. Den sterke interessen for malerier og klassisk kunst har vært konstant og har bygget på seg gjennom mange museumsbesøk ved reiser i utlandet – det er hovedsakelig slik jeg har studert og lært det jeg kan i dag. Spesielt de flamske mesterne har hatt stor påvirkning. Dessverre er Instagram også en fantastisk kilde til kunnskap og inspirasjon. På akademiet i Bergen lærte vi svært lite om teknikk, hovedfokuset var forberedelse til å overleve som kunstner ved søknadsskriving og lignende. Det var også et miljø med mye rus, som jeg ikke har noe interesse av. Så jeg ble sittende for det meste i et lite rom med skråtak i kollektivet jeg bodde i, og malte der. Kanskje det er derfor jeg fortsatt trives med å male i små formater. Jeg sluttet i Bergen og tok meg heller en sykepleierutdannelse, og har jobbet deltid i psykiatrien siden. Det har gjort meg økonomisk uavhengig av kunsten og gitt meg total kunstnerisk frihet.
– Hvordan blir kunstverkene til?
– Jeg plukker opp småting her og der gjennom opplevelser, følelser og inntrykk gjennom dagen. Men det er i perioden før jeg sovner på kvelden at jeg konstruerer maleriene i hodet. Dagen etter maler jeg dem, da går jeg inn i en nokså ubevisst prosess. Jeg er ekstremt var når jeg maler. Hvis jeg forstyrres underveis, kan hele maleriet bli ødelagt. Det er jo litt upraktisk for både meg og folk som er nær meg i hverdagen, om det er hjemme eller på hytta, men jeg klarer ikke male hvis noen er til stede.
– Har jobben i psykiatrien hatt en innvirkning på kunsten på noe vis?
– Jeg jobber ikke bevisst med det som tema og sier ofte at det ikke påvirker motivene mine, men det blir ofte påpekt av familie og nære når de får se maleriene mine. Når jeg da zoomer litt ut og prøver å se det med andre øyne, så tror jeg de kan ha rett. Jeg har i mange år jobbet fleksibelt med variable stillingsprosenter ved siden av kunsten. Nå har jeg begynt i en deltids nattstilling for å gi meg selv enda større fleksibilitet til å prioritere kunsten.
– Hva jobber du med om dagen?
– Det er noen spennende samarbeid, blant annet et stort galleri i Beijing som heter Tang Contemporary Art. De ønsker å ha meg med i en fremtidig gruppeutstilling med større formater, som har gitt meg en dytt og inspirasjon til å utforske større prosjekter. Tidligere i år ble jeg også kontaktet av et kinesisk selskap som heter OOHART. Slik jeg forstår det, er de et mellomledd mellom flere gallerier som både selger og promoterer kunst på internett og sosiale medier. Jeg var veldig skeptisk i starten siden jeg ikke fant særlig informasjon om dem på nett, og det er et kinesisk selskap. De sendte omfattende informasjon på e-post, og jeg måtte skrive under på en åtte siders kontrakt, som var ganske intimiderende. Heldigvis kunne de vise til noen vestlige kunstnere som de representerer, blant andre Oleksii Shcherbak (f. 1997), som jeg tilfeldigvis skulle stille ut sammen med i Madrid. Etter at jeg snakket med han, lukket jeg øynene og skrev under. Siden har de laget og drevet en profil for meg på den kinesiske versjonen av Instagram (RED), som angivelig får mye oppmerksomhet.
– Hvis du kunne tilbrakt en dag i atelieret med en kunstner – levende eller død – hvem ville det vært?
– Levende ville nok vært Christian Rex van Minnen (f. 1980). Han har jeg hatt kontakt med på Instagram, og han er kanskje teknisk sett den dyktigste maleren jeg kjenner til, kanskje gjennom historien. Av alle kunstnere ville jeg kanskje valgt Frank Auerbach (1931–2024). Han har vært en stor inspirasjon. Kunsten hans viser hvor mye som kan ligge i et enkelt strøk og i en malerisk prosess.
Vi bruker informasjonskapsler for nødvendige funksjoner, statistikk (Google Analytics) og video (Vimeo). Du kan endre samtykke når som helst.